Lydmenn som hjelper kvinnelige musikere

I sommer har det rast en debatt om hvorfor det er så få kvinner i musikkbransjen. En av årsakene som blir gitt av både Monica Heldal og Frida Ånnevik, er at de som kvinnelige frontfigurer i band har blitt stigmatisert av lyd og sceneteknikere som jobber med dem på konsert, de undervurderer deres lyd-tekniske kompetanse når de plugger til Frida Ånneviks egen medbragte mikrofon. Dette er med på å sementere holdningen om at kvinner er ubehjelpelige med alt som har med teknikk å gjøre, og da blir det vanskeligere for kvinner å være selvstendige artister.

For disse artistene er det altså viktig å kunne noe om lydteknikk. Dagens artister må ha mer enn musikalske ferdigheter, de må kunne mye om lyd, lys, og annet som er enda mer perifert fra det de lærer på musikerutdanningene: markedsføring, twitter, regnskap, ja, i det hele tatt må de kunne drifte en liten bedrift. I og med at det kjøpes stadig færre plater så blir det også mindre penger til å outsource disse arbeidsoppgavene.

For eksempel så blir studiobransjen overtatt av musikerne selv. Når Kirkelig kulturverksted melder at de ikke lenger finansierer studioinnspillinger, viser de hvordan den tidligere så mektige platebransjen nå blir nødt til å fraskrive seg ansvar for å overleve. Tilbake står artisten som ikke kan ha selvrespekt med mindre hun viser at hun også har kontroll på det lyd-tekniske.

Det store spørsmålet mitt blir: om dagens fremadstormende musikere fort blir “poteter” som ikke får tid og rom til å utvikle det som tross alt er kjernen i det de holder på med: musikken. Og når kvinner prøver å slå igjennom så kan de lett bli offer for det såkalte “flink-pike syndromet”, dersom de hele tiden føler at de må mestre alle sider ved det å være musikere. Hvorfor skal Monica Heldal føle behov for å overbevise meg om at hun kan jobben min? (jeg jobber som lydtekniker) Og hvorfor kan ikke Frida Ånnevik la meg plugge til mikrofonen hennes slik at hun kan konsentrere seg om viktigere ting? Istedenfor for å henge ut lydteknikeren som et symbol på patriarkiske maktstrukturer, bør hun være takknemlig for at det fortsatt finnes yrker som sørger for at hun slipper å gjøre absolutt alt på egenhånd.