Trommeinnspilling med Bjørn Johan Muri

Da jeg var liten, og familien bakte kake, husker jeg at jeg pleide å spise restene av kakebollen og slikkepotten. Den ferdige kaken, derimot, har jeg få minner av, jeg husker bare at sjokoladedeig var noe av det beste jeg visste, og at den forbudte deigspisinga var et av høydepunktene med bursdagsfestene. Den råe, ferske  smaken av sterk sjokoladesaus, som jeg hadde venta så lenge på, som jeg fanga med fingeren når mor snudde seg bort, var mer spennende enn den luftige og velstelte sjokoladekaken som ble servert oss.

Jeg trekker fram dette minnet for å prøve å forklare hvor bra det høres ut første gang man spiller av et ferskt trommeopptak i studioet til Audun Rødsten i Oslo, Tadmor Studios. I går var det tromme-session med produsent og låtskriver Jesper Borgen og trommeslager Alex Mcevitt Braathen. Han skulle spille inn trommer på en låt med Bjørn Johan Muri, en låt som forhåpentligvis blir den neste singelen til den tidligere Idol-artisten.

Studioinnspillinger kan være skremmende. Arbeidet som blir gjort kan senere bli vurdert når som helst, hvor som helst, på verdens beste stereoanlegg, med verdens mest kritiske ører. Når man jobber med live-lyd på konserter er det kun minnet av arbeidet som lever videre, og hvis man har dårlig tid, som man av en eller annen grunn alltid har, hender det at man velger litt enklere løsninger som det kan være vanskelig å oppdage for publikum der og da. I Auduns studio tillates ikke slike snareveier. Han er et petimeter som har en klar idè om hvordan han vil ha trommelyden, og han tar seg tid til å fininstille slik at ting blir riktig. Han får trommeslageren til å spille en groove på trommene mens han skrur på denne veggen av bokser:
Her finnes studioklassikere fra Neve og Api, preamper, equer og kompressorer som skal gi den riktige klangen på trommene før det blir festet til Pro Tools. Hver trommemikrofon får forskjellig behandling: rom-mikrofonene blir ofte hardt komprimert gjennom en vintage kompressor, skarptromma liker den aggressive midrangen til API, og cymbalene skinner med Neve-kopien Avedis.

Men kanskje vel så viktig for Audun er det å plassere mikrofonene riktig. Èn ting er å få den beste lyden ut fra hver enkelt mikrofon, når denne spilles i solo, men nesten like viktig er det å høre hva som skjer når flere mikrofoner spiller av den samme trommen. En liten feilplassering kan føre til fasefeil og tynnere lyd, og når Audun bruker opptil 20 mikrofoner på et lite trommesett, gjelder det å passe på at det ikke blir søl.

Flere ganger under lydprøven kommer han inn i innspillingsrommet for å rette på mikrofonene. En gang bruker han et par minutter på å pirke på skarp-mikken, og når han drar tilbake til kontrollrommet, synes jeg ikke at den har flytta på seg i det hele tatt, men Audun sier over walkie-talkien at «det låter bedre nå». Neste gang han kommer ser jeg bort på trommeslageren og tenker at nå må han snart gå lei, han vil bare spille låten sin og stikke, han bruker opp alle kreftene sine på lydprøven, og når “record” knappen lyser rødt, spiller han dødt som en gammel trommemaskin. Men heldigvis tar jeg feil av den superprofesjonelle session-trommeslageren Alex.

Han mister ikke konsentrasjonen selv når produsenten ber han spille gjennom for fjerde gang, alle tagningene var brukbare, men produsenten liker å ha litt å velge mellom. Hver gang klarer han å variere spillet, og på den fjerde tagningen, som kanskje var den beste, hadde han noen improviserte licks på hihaten som jeg håper produsenten bruker i den endelige låten.

Til slutt samles vi i studio og hører på låten med det nye trommeopptaket, resultatet av dagens arbeid. Det er lett å høre at det ikke er en ferdig radiosingel, noen cymballyder drukner, andre basstrommeslag dunker over resten av lydbildet. Men denne råheten i lyden gir meg den samme følelsen som sjokoladebollen da jeg var liten: det er ferskt, det er ekte, og tam-slagene treffer meg på en måte som en velredigert, hardt komprimert poplåt i Youtube sjelden klarer. Og tammene er ferdige, de låter skive. Som feite, oppsvulma amerikanske muffins. På et lag av sjokoladedeig.

Bilde fra studio.
Fra venstre: trommeslager Alex Mcevitt Braathen, produsent Jesper Borgen, artist Bjørn Johan Muri, produsent Magnus Clausen og kabelkveiler Morten Brekke Stensland
Bak kamera er studiosjef og gulvtam-lyd gourmet Audun Rødsten