Bygging av rack-pc

Jeg ville ha en pc som var fast installert i et rack, ferdig kobla med tastatur, mus og skjerm. Nesten som en laptop, altså. Men fordelen med denne pcen, i forhold til en laptop, mente jeg, var at den kunne ha innebygget pci-x lydkort og større plass til harddisker som kunne brukes til opptak. Det eneste jeg ville trenge å koble til, når jeg var ute og gjorde opptak, var 2 kabler til strøm og digital lyd. Og for å pakke den ned så kunne jeg bare skyve inn den rack-installerte skjermen og sette på lokkene.

Jeg fortalte en kollega fra Fredrikstad om disse planene. “Det hørtes porno ut”, svarte han.

Jeg ble overrasket over å høre han bruke ordet “porno” fordi jeg trodde at det bare var jeg og min venn Audun som brukte dette ordet som en metafor når vi snakka om lydutstyr, at det var en neologisme som vi hadde funnet opp. Når Audun viste meg racket sitt med en ny boks han hadde kjøpt, med en skinnende metallflate og noen få, store knapper som klåfingra teknikere ikke klarer å la være å ta på, sa jeg til han at dette var “porno”.

De dyreste lyd-boksene har ofte et  enkelt design. En Universal Audio LA3a, en vintage high-end kompressor, har få ting på forsiden: et vu-meter  som viser lydstyrken, en av-på knapp, logo, og to robuste potmetre til å skru på, en for “gain”, en annen for “peak-reduction”. En lydtekniker som bruker denne boksen jobber nesten jobbe i blinde, han har få valgmuligheter og må stole på den lyd-karakteristikken som er innebygget i boksen. Allikvel  så blir LA3a regnet som et mer sofistikert verktøy enn mange andre kompressorer som har flere knapper til å kontrollere lyden. For disse vintage-boksene har en lyd-karakteristikk som det ellers er umulig å skru seg fram til, uansett hvor mange knapper man har til rådighet. Å spille inn vokal, og bruke en LA-3a til å dempe 2 DB, det er porno. Og ser dere hvordan de to store knappene på bildet ser ut som brystvorter?

I fjor jobba jeg på en datakonferanse som heter NDC, og det mest minnerike med den jobben var et interessant foredrag av en app-designer som heter Aral Balkan. Han fortalte at “the age of features is dead, welcome to the age of user-experience”. Folk vil ikke bruke tid på å knote med menyer og fininnstillinger på dingsene de bruker, alt må være intuitivt og selvforklarende. Slik som en Iphone. Som et annet eksempel på god design trakk han fram billetterminalen på flytoget, hvor alt man trengte å gjøre var å trekke kortet før man spaserte rett inn på toget. “Good design makes you feel like a superman”, sa han. Kanskje kunne han ha sagt: “God design er porno. Iphone er porno.” For er det ikke noe pornografisk over hele kravet om at forbrukeren aldri kan investere tid og krefter for å bruke dingsene sine?  At ingen lenger gidder å lese i manualen, feile, og kanskje til og med bruke tingen på en litt annen måte enn det designeren har tenkt seg? For i pornoen er handlingsforløpet fastlåst: vi vet at det blir noe på ham selv om han glemmer å kurtisere. Et par klikk unna på internett ligger det nytelse som ikke krever noe tilbake.

Tilbake til rack-pcen. Jeg visste nøyaktig hva jeg ville ha men ikke hvor jeg skulle skaffe det. “Hvorfor ikke bare kjøpe en liten macbook?” spurte forhandleren, eller så ble jeg henvist til store server-pcer som hører hjemme i egne server-rom. Det var tydelig at det ikke var noe marked for små rack-pcer som var lette å ta med seg rundt.
Derfor begynte jeg å sette sammen mitt eget oppsett:

-på ebay fant jeg en rack-basert skjerm med innebygget tastatur og mus: (hptft7600 g2)
-på nettbutikken Amentio fant jeg en 1u chassis med PSU (Casetronic C416), mini-itx hovedkort med innebygd prosessor (Asus e35m-I), pci-x16 og 8gb minne.

Min første utfordring var at skjermen var for dyp for mitt 14″ dype bærbare lydrack, skjermen var beregnet for dype serverrack. Jeg brukte en halv dag på å demontere festesystemet og feste skinnene med strips, men til slutt satt den ganske smooth. Da PCen kom var det lett å montere den, men jeg manglet “riser-card” for å legge pci-x lydkortet horisontalt, så prosjektet ble forsinka 2 uker mens jeg venta på dette i posten.

Omsider fikk jeg satt sammen alt og det spilte som en kule. Men første gangen jeg testa riggen med ekte lyd så klikka dataen. Jeg skrudde av og på og det samme skjedde igjen. Det var for jævlig..
Siden jeg hadde bygd mitt eget oppsett så kunne jeg ikke ringe forhandleren og kjefte. Jeg måtte faktisk finne fram til feilen selv, godt hjulpet av forum på Internett.. Det var logisk at feilen skyldtes at strømforsyningen på 250 watt var for dårlig, at dataen krevde mer strøm, eller at noen komponenter streika på grunn av for sterk varme.
Først prøvde jeg å bytte fra IDE-harddisker til SSD, SSD-disker tåler sterkere varme og bruker mindre strøm. Etter dette fungerte dataen bra en stund, men så skjedde det samme igjen.
Faan heller.
Jeg var iferd med å gi opp hele prosjektet og heller kjøpe en macbook, før jeg åpna opp lokket på dataen og så nærmere på den. Prosessoren ble kjølt av en heat-sink, den hadde ingen vifte. Kanskje var luft-gjennomstrømmingen for dårlig? Når chassiset bare var 1u høy, førte det også til at luftgjennomstrømmingen ble dårligere.
Jeg ga bort hovedkortet til en kamerat.  (Han bruker den i et større shuttle-chassis med god lufting, og for han fungerer det glimrende.)
Selv kjøpte jeg et nytt hovedkort på Ebay, sammen med prosessor, 1u prosessorvifte og minne. Vifta fant jeg bare fra en forhandler i Hongkong og tok 3-uker å shippe.. Da jeg fikk hovedkortet så jeg at det gamle pci-riserkortet ikke passet, så jeg måtte kjøpe nytt. Igjen fant jeg bare en forhandler i Hongkong som hadde det jeg var ute etter.

Men nå nærmer vi oss. Hovedkortet som ble anbefalt på Casetronic sine hjemmesider, og som jeg kjøpte, er Intel dg45fc.(Litt senere skjønte jeg at Casetronic ikke hadde oppdatert denne siden på et par år, og at alle hovedkortene de anbefalte var utgåtte modeller.) Med litt research fant jeg at dette hovedkortet hadde en stor svakhet: southbridgen, chipsetet som blant annet kontrollerer ethernet, usb og pci-x, manglet vifte og kunne fort bli over 100 grader. Med tanke på problemene jeg hadde hatt med varme måtte jeg ta noen grep: på Komplett.no fant jeg en spesiallaget chipset vifte, og jeg satsa på at denne kunne festes på mitt hovedkort.. I tillegg kjøpte jeg et par 40 mm. vifter i en annen norsk nettbutikk. (hadde ikke det på Komplett.)

Og til slutt:
Fra venstre: hovedkort med psu-vifte, blå chipset-vifte, pci-x lydkort og strømforsyning. Øverst til høyre de 2 ssd-harddiskene.

Dette oppsettet fungerer glimrende. Jeg blir glad når jeg leser disse målingene i biosen:
PSUen ligger 39 grader under krisepunktet. Southbridgen er på 64 grader, det skal mye til før den går over 110 grader som er det kritiske punktet.
Jeg kan bruke pcen i timesvis uten at jeg merker tegn til slitasje.

Obs. Jeg glemte visst en viktig læresetning som Aral Balkan fortalte om i sitt foredrag, og som gjelder i all god ux-design: “Dont expose your systems inner complexity.” Derfor kan du, kjære leser, glemme alt det jeg har skrevet overfor. For poenget er: Når jeg tar med denne datamaskinen på jobb, og jeg bare trenger å koble til 2 ledninger før jeg kan gjøre opptak med den, så kan det bare beskrives med ett ord: Porno.

NB: Her er en link til foredraget som Aral Balkan holdt under NDC 2011:

http://ndc2011.macsimum.no/mp4/Day2%20Thursday/Track4%200900-1000.mp4