Studiolån

For 9 år siden gikk jeg ut av Lydskolen og starta mitt eget lydfirma. Samtidig ble jeg kastet ut i boligmarkedet for første gang. Begge deler krever endel investeringer.

Hadde jeg vært tøff, hadde jeg gått til banken og spurt om lån til å investere i firmaet. Og leid bolig fram til firmaet ga nok inntekter til å investere i noe eget. Men jeg valgte selvsagt å investere i egen bolig.

I disse 9 årene har bolig i Oslo gitt nesten like høy avkastning som aksjer. Nå er jeg iferd med å flytte og har nettopp solgt boligen med rentefri gevinst, og plutselig så skjønner jeg hvorfor Norge ikke vinner på innovasjon: det lønner seg ikke. Folk satser på bolig i stedet.

Heldigvis har jeg alltid klart å bruke litt av overskuddet til å investere tilbake i firmaet, men ikke uten å ofre noe. I begynnelsen brukte jeg studielånet til å kjøpe meg min første fostex-opptaker, og når det var brukt opp så måtte jeg spise tørt kneipbrød resten av måneden. Senere fikk jeg kjæreste og fant ut at jeg måtte ha smør på vårt felles brød, men det gikk lang tid før jeg ga opp ideen om at stua måtte ha høyttalerne 40% inn i rommet for å få best mulig lyd. (akkurat der det er perfekt å plassere et spisebord!) Idag er jeg voksen og vant til en viss levestandard, men det sitter fortsatt langt inne å unne seg noe luksus når det er mikrofoner du gjerne skulle ha kjøpt..

Ifjor fant jeg ut at det var lettere å få til de investeringene man ønsker om man samarbeider med noen andre. Jeg slo meg sammen med en dyktig kollega som har bygd seg opp som produsent og studiotekniker, og vi lagde Mikkis Recording Company. Nå er vi iferd med å ferdigstille en opptaksrigg som er så bra at vi kan spise rekesmørbrød med god samvittighet.

Snart flytter jeg inn i den nye leiligheten også.