Mikrofontest

Jeg har brukt timesvis på å lese om lydutstyr på nettet, utstyr som jeg kanskje ikke har råd til og som jeg bare kan drømme om. Søker du på nettet finnes det egne forum for slike diskusjoner, og hver eneste lille lyd-dings er gjenstand for sterke meninger. Som forum-snoker danner man seg snart et indre bilde av forskjellige typer lydutstur, og man tilegner seg sjargongen som bli brukt: dårlig utstyr er “kaldt”, “sterilt”, “hardt”, “digitalt”og “smalt”, mens det gode utstyret kan være “varmt”, “stort”, “3d” og “analogt”.

Første gangen jeg var med på en lyttetest av forskjellige preamper fikk jeg meg et lite sjokk: jeg forstod at forskjellen på utstyr var langt mindre enn det jeg hadd lest meg til. På første lytting klarte jeg faktisk ikke å høre forskjell, noe jeg så klart ikke turte å si til de andre. Jeg måtte stille inn ørene på nytt, tune de til å høre de små forskjellene, nesten slik øynene må venne seg til å se i mørket når noen slår av lyset i rommet. Først på tredje-fjerde forsøk begynte jeg å kjenne igjen signaturen til de forskjellige boksene, men disse forskjellene var langt mer subtile enn hva jeg hadde sett for meg på forhånd.

Denne testen lærte meg at adjektivene som brukes for å beskrive lydutstyr, spesielt i forum-diskusjoner, er altfor sterke. Vi snakker om forskjellen mellom 0,005% og o,002% THD, eller 2 DB forskjell i signal/støyforhold. (Og så finnes det parametre som man ennå ikke har klart å måle, som “dybde” og “bredde” i lyden) Hvis vi sammenligner to enheter som har de samme arbeidsoppgavene, f.eks preamper, så vil likheten være 99%, og det er den siste lille prosenten vi krangler om. Så istedenfor å si at den ene boksen låter “varmt” og den andre låter “kaldt”, burde man ha sagt: den ene boksen låter bittebittebittebitte litt varmere enn den andre..

For å unngå å bli hjernevaska av forumprat på nettet så synes jeg det er viktig å noen ganger gjennomføre mine egne tester på lydutstyr. Og det har jeg gjort nå:  Jeg har sammenligna alle mine småmembran-kondensatormikrofoner. I samme slengen fikk jeg også testa ut min nye opptaker: Tascam hs-p82

Siden jeg ikke spiller noe instrument så ble det til at jeg brukte min egen stemme som lydkilde. Her er mikrofonene i testen:

Clip-on instrument-mikrofoner, supercardoid:
Audio Technica ATM-350
DPA 4099

Småmembran-instrument mikrofoner, cardoid:
DPA 4011
Sennheiser MKH40
Audio Technica 3031

Jeg ville også bruke testen til noe konkret: jeg har skaffet meg stativ-adaptere som gjør at jeg kan feste clip-on mikrofonene på et vanlig mikrofonstativ. Derfor ville jeg gjerne sjekke hvordan clip-on mikker låter sammenlignet med vanlige stativ-mikker. Og jeg ville sjekke hva som var min beste kondensatormikrofon.

I testen satte jeg opp 2 mikrofoner ved siden av hverandre.

Trykk på linken for å laste ned lydfilene. Filer som begynner med samme tall gjør opptak av den samme stemmen

Semifinale 1. Finale i klassen clip-on mikrofon
1 dpa 4099
1 atm350

Min vurdering: Låter ganske likt, men 4099 har en tydeligere  diskant som gjør at taletydeligheten er bedre. En slags “sheen” i lyden. ATM 350 låter noe flatt i sammenligning. DPA 4099 vinner og går videre til finalen.

Semifinale 2. Finale i klasse stativ-mikrofon
2 dpa 4011
2 sennheiser mkh40
Vurderiing: mkh40 har noe mindre støygulv enn 4011. mkh40 har en fyldigere bass som gjør at stemmen min høres varmere ut. 4011 har kanskje enda større tydelighet i diskanten, men dette fører til at konsonantene kan bli for “smattende”. Spesielt er dette hørbart på k-ene i ordene “dansk klinisk”. Mkh40 låter rundere og mer naturlig. Kanskje er problemet til DPA at mikrofonen er for nøyaktig? MKH40 vinner og går videre til finalen.

Semifinale omkamp: MKH40 mot AT3031. Jeg hadde egentlig tenkt å spare AT3031 for ydmykelsen i å bli knust i en test mot de langt dyrere mikrofonene 4011 og mkkh40. (4011 og mkh40 koster 10-12 tusen, mens 3031 koster kanskje 1500 kr)  Men den klare seieren i den forrige runden fikk meg til å revurdere. Kanskje er ikke prisen så viktig?
3 at3031
3 mkh40

Vurdering: lav støy på begge mikrofoner. Den fyldigere bassresponsen til mkh40 kler stemmen og gjør den varmere sammenlignet med at3031. Utover dette er forskjellene små, men ved nær-lytting opplever jeg en slags skarp “glasur” på toppen av lyden til AT3031 der mkh40 låter mer naturlig. MKH40 vinner og er fortsatt i finalen.

Finale. DPA4099 vs. MKH40
4 4099
4 mkh40

Vurdering: Overlegen seier til MKH40. Det jeg tidligere omtalte som “sheen” i diskanten til 4099 blir nå unaturlig og enerverende. Manglende bassrespons i 4099 gjør stemmen tynn. Forskjellene var enda tydeligere i en annen test hvor jeg hadde enda større avstand til mikrofonen: mkh40 beholdt sin fyldighet mens 4099 låt enda tynnere.

Her er noen konklusjoner fra disse testene:

1. Clip-on mikkene kan ikke erstatte stativ-mikker
2. Det er ikke sikkert at den mest nøyaktige mikrofonen er best til enhver situasjon
3. Sennheiser MKH40 er konge og bør brukes oftere på instrumenter som trenger litt fylde. Hva med å f.eks teste den ut på skarptromme og tammer?
4. Når jeg skriver om lydutstyr bruker jeg akkurat de samme adjektivene som alle andre, men hvordan skal jeg ellers kunne forklare disse små lydforskjellene?