Hvordan gjøre bransjen mer attraktiv for kvinner og innvandrere: opprett flere faste stillinger.

Tidligere i sommer hadde Rhiannon Edwards et innlegg i Dagbladet hvor hun etterspør flere kvinner i de “usynlige” stillingene i musikkbransjen: teknikere, bookingagenter osv. Jeg er glad for at denne debatten kommer, fordi det er åpenbart at det er bra for bransjen om det er bedre kjønnsbalanse. Og det er bra at Edwards og MUO starter med konkrete tiltak for å få inn flere kvinner inn i disse mannsdominerte miljøene.

Jeg har et ønske om at fokuset på kvinnene også kan synliggjøre en enda viktigere problemstilling for oss som allerede har valgt denne bransjen som levevei: arbeidsforholdene vi jobber under. For det hjelper ikke å forsøke å få inn flere kvinner hvis arbeidsforholdene er så dårlige at bransjen uansett taper i konkurransen om de dyktigste ungdommene.

Hvilke karrieremuligheter har f.eks kvinner som velger bort jus-studiet for å istedet studere på NISS og bli lyd eller lys-teknikere? Går det an å leve av dette?

Ja, pleier jeg å svare. Riktignok er det svært vanskelig å få seg fast jobb, så den vanligste måten å livnære seg på er som selvstendig næringsdrivende. Det enkleste er å selge arbeidskaften sin til et større firma som allerede har produksjonsmidler og sluttkunder, og jobbe som såkalt “frilanser”. På papiret er du selvstendig næringsdrivende, men ser du nærmere på arbeidet som utføres så er det somregel lite som minner om næringsvirksomhet: oppdragsgiveren er som en arbeidsgiver som bestemmer når og hvordan arbeidet utføres, og oppdragsgiveren eier alt utstyret som brukes i jobben. Etterhvert når hun har jobbet en stund så merker hun at det er de samme oppdragsgiverne som ringer igjen, og at hun får et slags uformelt fast kundeforhold hos en eller flere av firmaene hun jobber for. Med andre ord, en slags deltidsjobb.

Lyd og lys-firmaene foretrekker å hyre inn selvstendig næringsdrivende fordi de slipper alt styret det er med lønnsmottagere: arbeidsgiveravgift, tariffavtaler osv. De ønsker maksimal fleksibilitet og konkurransen som oppstår når teknikerne aldri er sikret mer enn neste oppdrag. For teknikerne, derimot, er dette en dårlig deal: når de ikke er ansatte så havner de utenfor alt det som arbeidstakerorganisasjonene kjemper for, de kan ikke beskytte seg med arbeidsmiljøloven, og de må akseptere en betydelig risiko i arbeidstilværelsen.

Jeg mener at det er god grunn til å se nærmere på lyd og lysbransjen sin bruk av såkalte “frilansere”, og jeg tror det er fullt mulig å opprette flere faste stillinger som kan erstatte mye av bruken av selvstendige arbeidere. For eksempel, hvis jeg jobber regelmessig for et kulturhus gjennom flere sesonger, hvorfor kan de ikke tilby meg en fast jobb? Den kan godt være 25-50%, skattemessig er det nemlig svært gunstig å kombinere lønns med næringsvirksomhet. På den måten får jeg en tryggere arbeidshverdag, uten at kulturhuset nødvendigvis taper veldig mye penger: det er naturlig at utbetalt lønn er lavere enn et honorar til selvstendige næringsdrivende.

Ved å opprette flere faste stillinger blir bransjen mer attraktiv for ungdom som skal bestemme seg for hva de skal bli. Og hvis flere av teknikerne får muligheten til å melde seg inn i en fagforening så blir det langt lettere å regulere bransjen.  Kanskje er dette det mest effektive integreringstiltaket vi kan gjøre for å flere til å satse på denne karriereveien. Da tenker jeg ikke bare på kvinner, for også innvandrere er totalt underrepresentert blant lyd og lysteknikerne..